Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Er kameler «ålreite dyr» ?? Tja, ikke vet jeg. Jeg har ikke kjennt en kamel personlig, lenge nok til å ha en altfor sterk mening om dette. Det er sikkert mulig å få et rolig og harmonisk forhold til en kamel på grunn av dens «sjarm og vinnende vesen», men noen skjønnhet er den ikke. Gjennom så kalt «uminnelige tider» har dette «ørkenens skip», utviklet seg til å eksistere og fungere under ganske spesielle forhold. Om en da grunnet sin uvitenhet ikke kjenner til disse forutsetningene, er det lett og tenke at her har skaperverket nok en gang lest bruksanvisningen opp ned , og resultatet ble kamelen.

En verdig representant for arten (til venstre…)

«sjarm og vinnende vesen»………….(?)

Så hvordan kom jeg så borti dette da. Som tidliger sagt, så er det en masse aktiviteter og arrangementer og delta i her i Marinaen, og når det kom opp et oppslag om tur til Demre (nabobyen) på marked og» Camel-wrestling», skjønte jeg at dette var noe jeg ikke bør gå glipp av. Turen ble ganske kjapt fulltegnet.  Vel framme fant vi et sprudlende marked med alt som finnes slike steder(og det er ikke lite) Men nå var det kamelene som var interresante. Altså, rett inn i «Kamel-depoet». Her var et fargerikt antall kameler, og det var tydelig at her hadde sponsor systemet funnet en nisje. Svært mange var utstyrt med reklame. Kamp arenaen var på størelse med en vanlig lokal fotbalbane og tribunene besto for det meste av traktor tilhengere og lastebiler.

Et entusiastisk publikum i orkesterplass

Hvordan reglene er i kamelbryting har jeg ikke peiling på, men i følge troverdige kilder skal den ene kamelen få den andre i «kne», Og det hele skjedde i langsom dramatikk.

……legg breisida til…….

……..og bryt´n ned……..

.. mens dommerteamet holdt skarp kontroll med tendenser til tjuvtriks og uren bryting…

Publikum var engasjert……..

Dette ser ikke bra ut for favoritt kamelen!!!!!!!!!

Den ubestridte og selvsikre seierherre.

Mens andre drei…….. i hele forestillingen….

Det var godt oppmøte, masse entusiasme og en skikkelig folkefest. Glade mennesker og varme minner fra en helt uvant arena. For en litt feilplassert norbo ble det gjort plass så jeg kunne få se, og de forklarte ivrig hvordan dette foregikk,.. på Tyrkisk, men det gjorde ingenting , vi forsto hverandre godt alikevel. Ved alle slike arrangementer er det viktig å holde interessen opp , og det viktigeste da er nemlig…………

……….rekrutering !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Så dro marinfølget videre til en lunsj, og der etter til en oldtids by som heter Mura. Ikke en av de best bevarte, men med et teater som var vel bevart,

Et av de mange..

…….og de hadde en egen måte og arrangere kirkegårder på, på den tiden.

Nok en interessant tur i Marinaens regi, og været hadde vært som jordbær med fløte og marinaen lå blank og stille da vi kom hjem, men to dager senere var virkeligheten en annen…………..

Heftig, men allikevel vakkert,….på avstand.

…..og det slo godt over moloen som er 5 -6 meter høy.

Et lite inntrykk fra Tyrkia og hva som rører seg her for tiden. En ting er i alle fall sikkert, det er et elendig skiføre her for øyeblikket😉

Januar

Så var vi godt og vel ferdig med januar. Skjedde det noe da ? Å joda, litt av hvert  faktisk.
Lutefiskmiddag ombord «HoneyBird»,  Grønsak og Frukt uken,  tur til Kas,Fethiye og Marmaris,  Tyrkisk kulturaften påDuven kafe´ og utegrilling i «Porthole», marinaens klubbhus.

Lutefiskmiddag ombord i «HoneyBird» er som alltid en en begivenhet som en ser fram til, noe ethvert måltid er der ombord. Sjefskokk Anne Marie tryller fram de mest smakfulle og kreative kullinariske opplevelser og pressenterer dem på en elegant måte. Spesiellt når det er sær Norske retter som lutefisk. Denne gangen var også vår Svenske venn Sune, fra S/Y»Supernova», med oss og  Engelskmannen Peter fra S/Y»Freya»,  som hadde lite kjenskap til lutefisk på forhånd. Etter å ha fått greie på hvordan lutefisk behandles før den er klar til å bli et måltid, ble han noe betenkt, og han kontaktet noen andre Norske venner for å forhøre seg om dette var tilfelle. Han fikk den bekreftelsen han var redd for. Helt riktig, det ble brukt kaustik soda. Det var en meget betenkt Peter som kom ombord til avtalt tid, men etter et par introduksjons runder med «Norsk hvitvin» (aquavit) senket han skuldrene og var vel forberedt da maten kom på bordet. Vår Svenske venn, Sune, hadde et mer avslappet forhold til «spesialiteten»

Peter, Sune og Rolf

Etter en forsiktig prøvesmaking var all skepsis borte, og vi har muligens to nye medlemmer i foreningen «Lutefiskens venner, avdeling Finike»

Vårt vertskap, Mrs &Mr «HoneyBird» , hadde nok en gang tryllet fram en minnerik aften med sin gjestfrihet og sitt smittende humør.

Så gikk vi over i «Fruktoggrønsakuken»

Altså, grønsaker, frukt, vann og det var det, ….for en uke.  Ingen egg og bacon til frokost, ingen saftige biffer med saus og poteter, ingen søte og kremfyllte deserter, ingen fyldige velsmakende viner til maten, ingen cognac til kaffen,……………. MEN DETTE HØRES DA MER UT SOM EN STRAFFEKOLONI MED VANN OG BRØD SOM DET KULINARISKE HØYDEPUNKT !!!     Neida, slettes ikke, faktisk så blir en ganske kreativ i forhold til å lage forskjellige varianter av grønsaksuppe,  og det ER godt.  Og med det utvalget av friske grønsaker og frukt som er her, er det ganske så morro å gå på markedet og handle. Og så har jo denne «straffedietten» noen høydepunkter, som onsdagen, som du har lov til å spise bananer, og fredag, hvor det er lov med biff eller fisk, men ikke no´ salting nei, og masse vann.

Og dermed var rødvinen og øl´n skiftet ut til fordel for nypresset appelsinjuice for en uke.

Denne uken tok også slutt, og med gode resultater for alle deltakere, både i forhold til vektreduksjoner og «sinnets munterhet», som det sto i reklamen for sjokolade for noen årtider siden.

Mandag 11. januar, «ut på tur aldri sur».

Ikke det at noen av turdeltakerne er særlig plaget av surhet og grinebitertendenser, men vi dro nå på tur i alle fall.  Vi skulle til Marmaris for å titte litt på noen båter som virket interessante, men vi hadde et par stopp underveis. Første stopp var «Kekova Roads», et flott sted for ankring i den delen av året som det er atraktivt å seile her nede. Denne gangen kom vi altså landeveien, og fant et «Kekova» som lå i dvale i vintersessongen. Like fullt fikk jeg et godt inntrykk av en meget beskyttet og flott lagune, så dette må settes på kartet som et ønsket sted å besøke, når den tid kommer.

Rolf og meg på «bryggeslengen» i Kekova.

Turen gikk videre til Kas, som er stedet hvor vi før tok båten over til den Greske øya Kastellerizo for å fornye visaene våre, som tidligere måtte gjøres hver måned. Nå er disse reglene forandret, og det har blitt noe komplisert å være Norsk og forholde seg til visum i Tyrkia, men det kommer vi tilbake til senere. Dette var i allefall stedet for lunsj, ikke minst for det det var mulig å få en eggerøre med bacon.(ellers er det ikke helt enkelt å bestille mat som er basert på svinekjøtt i Tyrkia)

På «Smily´s restaurant»  ble vi motatt av det Norske og Danske flagget sammen med et stort bilde av Tyrkias store landsfader, Kemal Atatyrk.

Egg og bacen var en suksess.  Temperaturen var som en varm vårdag, men de som drev restauranten var ikke enige i det, så de hadde startet fyringssessongen.

Det Tyrkiske svar på «Jøtul», og det er  muuulig at Feiermesteren i Nore og Uvdal hadde hatt et par kommentarer til denne istallasjonen.

Ferden fortsatte til en by som heter Fethiye, hvor de bl.a. har en Marina(overraskend, ikke sant?) Ikke mye å si om Fethiye denne gangen, vi overnattet der , tok en tur i Marinaen, som var livløs og dyr. «Hjem» og sove og videre til Marmaris neste dag.

Marmaris er en stor «Marina-by» Det er i allefall tre Marinaer her, og den største av dem rommer ca. 1000 båter på vannet og nærmere 2000 båter på land i vintersesongen. Massivt, upersonlig og foretningsmessig. Men nok av båter å titte på, og mange med «til salgs» på. Her hadde jeg en avtale med en megler om å se på en båt som så helt grei ut i følge bilder i annonsen. Virkeligheten viste seg etterhvert å være en ganske annen. Denne båten kan best beskrives som «en plankehaug»,  og megleren og jeg hadde en ganske frisk meningsutveksling om dette. Hendelsen forbigås i stillhet for ettertiden!

Andre båter fantes, og en med et tlf nr på så interessant ut. Jeg ringte opp, og traff en Svensk-Tyrker med det klingende navn Kjetil. Han kom på kort varsel og viste seg å være en serdeles hyggelig mann, oprinnelig Tyrker, men bosatt og jobbet i Sverige en halv mannsalder og snakket flytende Svensk.

Et mulig prosjekt ? Assisterende inspektør Rolf,  saumfarer fordekket.

Anne Marie og Rolf og vår nye Svensk-Tyrkiske venn, Kjetil

Værlaget i Marmaris viste seg å ikke være særlig gunstig. Veldig vått !!! Dette er tredje turen min til Martmaris, og alle gangene har vært tildels svært så våte opplevelser. Etter et kort almannamøte ble det besluttet med overveiende flertal og forte seg tilbake til Finike. Det var regn eller grått på hele turen, men det lysnet etterhvert som vi nærmet oss «hjemme», og når vi ankom Finike kunne vi gå rett i Rosehaven, strekke ut beina og nyte det gyldne brygg i solen under palmene.

Kulturaften på Duven kafe´ og utegrilling i «Porthole».

Marinaen slo til og inviterte «overvintrerne» på en aften med Tyrkisk mat og musikk og folkedans. Det var stor oppslutning, og forventningsfull stemning.

Duven kafe´ var i den tiden det ikke var røykeforbud, det som kalles «en brun kafe». Særdeles brun! Røyken lå til tider så tett der oppe at det av og til var nødvendig for en ihuga røyker og komme seg ut og snappe etter luft .  Eieren har virkelig gjort en jobb med inredningen, og på vegger og i tak er en masse gjenstander av ting som har blitt brukt i jordbruk i særdeles forgangne tider.

Fol flokket seg selvfølgelig i nasjonale grupper, og vi hadde en ganske sterk Skandinavisk kontingent.

Godt fremmøte på Duven kafe´

Den Danske og Svenske gruppen

Den Norske «treerbanden»  i Finike

Kvelden vert kom for anledningen ikledd Tyrkisk «bunad» og danset seg inn blandt publikum, og

vertskapet ville sværææt gjerne  at gjestene  skulle delta,

noe som absolutt ble fulgt opp av vår Norske Anne Marie og Danske Birthe.

Men såååååå kom magedanserinnen !!!!!!!

Vel, dette var nok en noe modifisert utgave av den opprinnelige varianten, men greit nok, den mannlige delen av publikum lot seg rive med,…

Rolf  i godt driv,  med klare ambisjoner om å delta i neste lokale kurs i magedans,….

mens andre, skal vi si, liksom,….. tok av littt,……..

og marinasjefen så heller ikke ut til å kjede seg,……

mens andre «tok´n helt ut».

Dagen etter var det utegrilling i Porthole.

Søndager når det er vær til det, og det er  det som regel, er det utegrilling i Marinaen. Hver båt tar med seg en liten felles rett som er til glede for alle andre, og så kommer hver i sær med hv a de har lyst til å putte på grillen.

Vel , vi har alle våre måter og grille på i januar, noen foretrekker denne måten å gjøre det på,……..

som selvfølgelig er et alternativ,……….

……..men det finnes jo andre alternativer …..

Dette er et godt samlingspunkt for alle i marinaen og noe tar med instrumenter, og det er et godt informasjons forum for alt som skal skje i uken som kommer.

Mye interessant på «fellesboredet»

…og på grillen. Denne gangen Tyrkisk fjellørret.  Utrolig bra,

Så var det  bein hard konkurranse i kjeglekasting, her blir det ikke gitt ved dørene, 1 cm. er 1 cm. ……. ikke kom her og kom her,…

Men etterpå var alle samlet til allsang og falske gitarer og det hadde vært en flott søndag bi midten av januar.

Så………… Skjer det noe i februar ???? Åååååååååååååååååå jada😉

Juledags samling

Så var det blitt juledag, og det var ny samling. Denne gangen var det så mange påmeldt at vi kunne ikke få plass i det lille klubbhuset vårt.  Over 40 deltakere, så dermed ble det arrangert i en restaurant med bedre plass. Kalkun sto på menyen + «nogo attåt».

Kokken og verten pressenterer kveldens kulinariske utfordring

Med godt og vel 40 personer som deltar er nok mesteparten av de som overvintrer i marinaen tilstede. Ved slike tilstelninger kan vi nesten oppleve det som en «storfamilie».  Her er mange som er et godt stykke hjemmefra men samtidig opplever et spesiellt felleskap, og det er trygt og hyggelig i slike høytider.

Det internasjonale julebord

Som Skandinaver er vi absolutt til stede  i år. Norge, Sverige, Danmark og Finnland er repersentert.

Den Skandinaviske kontingenten

Jada, julen gikk over i år også, og med mye hygge og glade minner. Her i Finike var  det faktisk mye som skjedde, ja så mye at det nesten ble litt travelt.

Nå skal det vel sies at noen Julestemning i Norsk forstand er det vanskelig å få til i 20 grader pluss og klar blå himmel og T-skjorte forhold. Dermed var det bare å brette opp skjorteermene og gå i gang med juleforberedelsene. Julepynten skulle opp !!!!!

Snøkrystall fra Øygardsgrend

Julekvelden var det samling i Marinaens klubbhus, «Porthole», og det var nesten som foreldre møte på skolen for drøye 50 år siden. Jeg husker jo at det sto på lappen som vi skulle ta med hjem at ; «mor tar med mat og far betaler 5 kroner» . Vel, far slapp å betale 5 kroner denne gangen, men «mor»(eller «far») måtte ta med en liten rett til felles koldtbord.

O du som metter liten fugl…………

Da maten var kommet på bordet, ble det internasjonal avsynging av julesanger fra diverse nasjoner og dette ble gjort så grundig at maten fikk god tid til å bli kald. Ingen brente tunger denne kvelden, men sang glede så det holdt. Som kjent synger enhver med sitt nebb, og det var det ingen tvil om her, og det var mange entusiastiske nebb.

Det Svenske innslaget i godt driv og sterk intern konkuranse om å bli først ferdig,…….

……..  med Sune som en klar vinner !

Det Fransktalende  innslaget imponerte som velorganisert og melodiøst og hadde helt klart gjort et hederlig forarbeid i forhold til både toneleie og det å bli ferdig på likt.

Den vanskeligste jobben hadde nok hun som måtte prøve og tilpasse seg både forskjellige tonearter og tempo .  En imponerende innsats.

Koldtbordet, som nå hadde rukket å bli et virkelig  «Koldt Bord», ble nå angrepet med stor entusiasme og virkelig matglede. Samtalene summet som en lavmeldt bi-sverm i «Porthole» og julefølelsen blandet seg stillferdig inn hos hver enkelt av oss..  Julen «ute» er alltid litt annerledes, men aldri mindre verdt.  God jul.

Ja, så våknet vi endelig til liv igjen etter en lang tid i skrivedvale. Ikke det at det ikke har skjedd noe på et halvt års tid, men noen ganger forsvinner liksom skrivekløen og da blir det ikke greie på noe.

Etter hjemkomsten til Bjørkhaug i vår, har det jo faktisk skjedd noe forandringer. Stua har blitt ferdig, et nytt tilbygg til badet er satt opp, og soverommet er nesten ferdig, så noe bevegelse har det vært, men dette kan vi komme tilbake til.
Siden det var litt viktig å få soverom og bad så ferdig som mulig,  ble «vinterflukten» utsatt i fjord, og det ble vinter i Øygardsgrend før jeg klarte å stikke avgårde.

Det ble vinter på Bjørkhaug

Det ble vinter på Bjørkhaug

DA,    var det på tide å komme seg avgårde !!

Norwegian.no ble konsultert og vi kom til enighet om at 16 desember var en utmerket dag for avreise.  Det viste seg å ikke være et heldig valg. Etter landing i Antalya fikk jeg opplysninger om at det hadde vært et forferdelig regnvær og at veiene til Finike var stengt av flom og store steinblokker som hadde rast ut , og veiene var stengt. Han som hentet meg hadde forøvrig sine egne metoder for å skaffe tilveie informasjon, så han fant ut at veiene ville bli åpnet igjen , og dermed bar det avgårde.

Vel framme i nattens våte mørke, sto velkomstkommiteen fra «Honeybird» og ventet. Minnet om ubehagelige minusgrader fra dagen  i går ble effektivt fortengt til fordel for særdeles merkbare +18 !

Været som hadde rast forbi hadde forøvrig satt sine spor. Det var registrert vind i orkan styrke i havna og haggelet hadde perforert en del presenninger og markiser. Kanskje ikke så merkelig når haggelet var på størelse med bordtennis baller eller størelsen på isbiten du har i drinken.

Solid haggel

Godt å sitte innendørs

Haggel så store som bordtennisballer kan en godt holde seg unna.

En del markiser fikk hard medfart

Det var mye som minnet om vinter

Regnet hadde fått elvene til å flomme over og dra med seg trær, kvister og stubber og siden vindretningen var litt uheldig, drev mye av dette inn i marinaen.

Det ble ikke så rent lite å rydde opp i for Marina-mannskapet.

Så var det litt grått og «gruggent» en dags tid, men så var normaltilstanden tilbake med dagtemperaturer på 18 – 22 grader. Dette går det ann og venne seg til 😉

Siden sist ?

Tja, så var tiden inne til å for nye «oppholdstillatelsen», så det var bare å grave seg ut av dynene og ta 7 – bussen til Kas, og båt derfra til Kastelorizo, den lille Greske øya enhalv times båttur fra Kas. Det var nok på tide, det var én dag i gjen før visumet gikk ut !

På Kastelorizo ble det god tid til å rusle rundt og konstatere at våren godt og vel hadde begynt å dukke opp i grøftekantene og i gamle stein-trinn.

dscf18432

På rusletur på Kastelorizo

dscf1841

med sikre vårtegn i grøftekanten, –

dscf1842

og i gamle steintrinn.

Ellers kan berettes om at vi har feiret Anne Maries bursdag, og det var ingen spøk. Om ikke tre, så i allefall to hele dager til ende, og her ble det ikke slurvet mye. Gratulerer med dagen, Anne Marie. !

dscf1838

Gleden over pakker avtar IKKE i voksent tidsrom.

Så har det selvfølgelig blitt en ny tur til markedet, hvor ferskvaretilbudet er nesten litt overveldende, og noen torvhandlere yter litt mer enn andre for å markedsføre varene sine.  Tyrkerne spiser mye grønsaker og frukt, og det er billig. Svinekjøtt er det meget vanskelig å få tak i, i allefall her i Finike, for her er ingenting orientert rundt turisme. Storfekjøtt, sau og gjeit, og kylling og kalkunkjøtt derimot, er det god tilgang på og spesiellt høns og kylling kjøtt er er billig. (skal visst være sundt også )

018

Hadde jo ikke bruk for et så svært kålhode, men bare måtte ha det, så denne uken har vært kokt kål, stekt kål, stua kål, kålruletter, får i kål, kålsuppe. . . . . . . . . . . . . . Snakk om markedsføring !!!!

Fisk derimot er dyrt. Godt og vel samme kg. pris som hjemme ! Dette hørtes merkelig ut for meg, men etter å ha klønet meg igjennom en samtale med en av fiskerene på stedet, skjønte jeg bedre hvorfor. Denne mannen satte 1000 – 1200 meter med garn, og fangsten varierte mellom 4 og 12 kg. Det er ikke mange fete fiskere og se her nede !!!!

dscf1830

Typiske fiskebåter på vei inn / ut, med heller sparsomme fangster.

Ellers er det fremdeles like behagelig å nyte morgenkaffen i rød soloppgang bak masteskogen, med snødekte fjell på betryggende avstand, mens én lytter til P4´s morgensending med raporter om snøføre og stengte fjelloverganger.

002-640x480

Med hilsen denne gangen fra meg og min Tyrkiske venninde.

005

Mat snart ?????

På markedet i Finike

Noen dager markerer seg i vår utlendige tilværelse, og ikke uventet er det omtrent som hjemme. Lørdagen.

Skulle kanskje tro at det var «frædda´n», men neida , her er det lørdagen. Markedsdagen.

Nå skal det ikke stikkes under en stol at vi har hatt noen dager her nede i løpet av februar som har vært en smule , skal vi si , «gruffne»

dscf1818

Men , noen morgener er som kjent, av det slaget.

Da er det ganske fortrøstningsfullt å våkne og vite at det går ann å snu seg rundt én gang til, og så dukker solen fram og det er markedsdag.

Hva vil du ha ?  Knappenåler eller elefanthaler ? Noe overdrevent kanskje, men det meste er her. I allefall det meste av hva du trenger. Frukt , grønsaker, kjøtt, fisk, sko, klær, kjøkkenutstyr, krydder, meieriprodukter, «pjus og dubbeditter», og. . . . . . .        Vel, som sagt, et ganske fyldig utvalg. Og her er ikke mye «kjøpepress». Finner du et sted hvor du føler deg konfortabel, ja da ter du den tiden du trenger og plukker «to neper, fire gulrøtter, en kg. løk, tre purreløk, en kvast hvitløk, en kg. appelsiner(kjempesøte), seks sitroner og en pose poteter(eget valg)» og vandrer hjem, 6 Lira fattigere. (Ca. 30 kr. )

015Hva med en «pølse i slaktetida»

dscf1771«En smule honning i dag, rett fra kuben ? «

dscf1770Eller kanskje et lite besøk i meieriavdelingen, med ost direkte fra gjeieskinnsposen ?

dscf1758Tja, d´ække lett alltid !

dscf1824Så var vi kommet til skomakergata, og rusler videre til…….

dscf1825. . . . . . . konfeksjonsavdelingen, eller kanskje det skulle. . . . .

dscf1826. . . .være noe til draktsømm i dag ?. . . . .

dscf1828Noe trengs i allefall alltid til et kjøkken !!!!!

Disse bildene gir jo selvfølgelig ikke noe helt inntrykk av hvor stort dette markedet er, men de fleste gatene i byen er stengt av på lørdager for å få plass til alle de som vil selge varene sine, og det er veldig godt organisert. Alle har sine plasser som de kommer tilbake til hver lørdag, og prisene er selvfølgelig diskutable. Utrolig nok kan du faktisk få byttet varen du kjøper om den går istykker eller ikke passer. Det imponerende er at du får ingen kvitering, men de husker deg igjen når du kommer tilbake «neste uke».

dscf17461

Alle varer kommer i små lastebiler eller på traktorer, «eller andre dertil egnede transportmidler» , og for noen kan en jo håpe at transporten ikke er altfor lang . . . . . . . . . . . .

Neste gang skal vi . . . . . . ! ????

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.