Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for februar, 2010

Er kameler «ålreite dyr» ?? Tja, ikke vet jeg. Jeg har ikke kjennt en kamel personlig, lenge nok til å ha en altfor sterk mening om dette. Det er sikkert mulig å få et rolig og harmonisk forhold til en kamel på grunn av dens «sjarm og vinnende vesen», men noen skjønnhet er den ikke. Gjennom så kalt «uminnelige tider» har dette «ørkenens skip», utviklet seg til å eksistere og fungere under ganske spesielle forhold. Om en da grunnet sin uvitenhet ikke kjenner til disse forutsetningene, er det lett og tenke at her har skaperverket nok en gang lest bruksanvisningen opp ned , og resultatet ble kamelen.

En verdig representant for arten (til venstre…)

«sjarm og vinnende vesen»………….(?)

Så hvordan kom jeg så borti dette da. Som tidliger sagt, så er det en masse aktiviteter og arrangementer og delta i her i Marinaen, og når det kom opp et oppslag om tur til Demre (nabobyen) på marked og» Camel-wrestling», skjønte jeg at dette var noe jeg ikke bør gå glipp av. Turen ble ganske kjapt fulltegnet.  Vel framme fant vi et sprudlende marked med alt som finnes slike steder(og det er ikke lite) Men nå var det kamelene som var interresante. Altså, rett inn i «Kamel-depoet». Her var et fargerikt antall kameler, og det var tydelig at her hadde sponsor systemet funnet en nisje. Svært mange var utstyrt med reklame. Kamp arenaen var på størelse med en vanlig lokal fotbalbane og tribunene besto for det meste av traktor tilhengere og lastebiler.

Et entusiastisk publikum i orkesterplass

Hvordan reglene er i kamelbryting har jeg ikke peiling på, men i følge troverdige kilder skal den ene kamelen få den andre i «kne», Og det hele skjedde i langsom dramatikk.

……legg breisida til…….

……..og bryt´n ned……..

.. mens dommerteamet holdt skarp kontroll med tendenser til tjuvtriks og uren bryting…

Publikum var engasjert……..

Dette ser ikke bra ut for favoritt kamelen!!!!!!!!!

Den ubestridte og selvsikre seierherre.

Mens andre drei…….. i hele forestillingen….

Det var godt oppmøte, masse entusiasme og en skikkelig folkefest. Glade mennesker og varme minner fra en helt uvant arena. For en litt feilplassert norbo ble det gjort plass så jeg kunne få se, og de forklarte ivrig hvordan dette foregikk,.. på Tyrkisk, men det gjorde ingenting , vi forsto hverandre godt alikevel. Ved alle slike arrangementer er det viktig å holde interessen opp , og det viktigeste da er nemlig…………

……….rekrutering !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Så dro marinfølget videre til en lunsj, og der etter til en oldtids by som heter Mura. Ikke en av de best bevarte, men med et teater som var vel bevart,

Et av de mange..

…….og de hadde en egen måte og arrangere kirkegårder på, på den tiden.

Nok en interessant tur i Marinaens regi, og været hadde vært som jordbær med fløte og marinaen lå blank og stille da vi kom hjem, men to dager senere var virkeligheten en annen…………..

Heftig, men allikevel vakkert,….på avstand.

…..og det slo godt over moloen som er 5 -6 meter høy.

Et lite inntrykk fra Tyrkia og hva som rører seg her for tiden. En ting er i alle fall sikkert, det er et elendig skiføre her for øyeblikket 😉

Reklamer

Read Full Post »

Januar

Så var vi godt og vel ferdig med januar. Skjedde det noe da ? Å joda, litt av hvert  faktisk.
Lutefiskmiddag ombord «HoneyBird»,  Grønsak og Frukt uken,  tur til Kas,Fethiye og Marmaris,  Tyrkisk kulturaften påDuven kafe´ og utegrilling i «Porthole», marinaens klubbhus.

Lutefiskmiddag ombord i «HoneyBird» er som alltid en en begivenhet som en ser fram til, noe ethvert måltid er der ombord. Sjefskokk Anne Marie tryller fram de mest smakfulle og kreative kullinariske opplevelser og pressenterer dem på en elegant måte. Spesiellt når det er sær Norske retter som lutefisk. Denne gangen var også vår Svenske venn Sune, fra S/Y»Supernova», med oss og  Engelskmannen Peter fra S/Y»Freya»,  som hadde lite kjenskap til lutefisk på forhånd. Etter å ha fått greie på hvordan lutefisk behandles før den er klar til å bli et måltid, ble han noe betenkt, og han kontaktet noen andre Norske venner for å forhøre seg om dette var tilfelle. Han fikk den bekreftelsen han var redd for. Helt riktig, det ble brukt kaustik soda. Det var en meget betenkt Peter som kom ombord til avtalt tid, men etter et par introduksjons runder med «Norsk hvitvin» (aquavit) senket han skuldrene og var vel forberedt da maten kom på bordet. Vår Svenske venn, Sune, hadde et mer avslappet forhold til «spesialiteten»

Peter, Sune og Rolf

Etter en forsiktig prøvesmaking var all skepsis borte, og vi har muligens to nye medlemmer i foreningen «Lutefiskens venner, avdeling Finike»

Vårt vertskap, Mrs &Mr «HoneyBird» , hadde nok en gang tryllet fram en minnerik aften med sin gjestfrihet og sitt smittende humør.

Så gikk vi over i «Fruktoggrønsakuken»

Altså, grønsaker, frukt, vann og det var det, ….for en uke.  Ingen egg og bacon til frokost, ingen saftige biffer med saus og poteter, ingen søte og kremfyllte deserter, ingen fyldige velsmakende viner til maten, ingen cognac til kaffen,……………. MEN DETTE HØRES DA MER UT SOM EN STRAFFEKOLONI MED VANN OG BRØD SOM DET KULINARISKE HØYDEPUNKT !!!     Neida, slettes ikke, faktisk så blir en ganske kreativ i forhold til å lage forskjellige varianter av grønsaksuppe,  og det ER godt.  Og med det utvalget av friske grønsaker og frukt som er her, er det ganske så morro å gå på markedet og handle. Og så har jo denne «straffedietten» noen høydepunkter, som onsdagen, som du har lov til å spise bananer, og fredag, hvor det er lov med biff eller fisk, men ikke no´ salting nei, og masse vann.

Og dermed var rødvinen og øl´n skiftet ut til fordel for nypresset appelsinjuice for en uke.

Denne uken tok også slutt, og med gode resultater for alle deltakere, både i forhold til vektreduksjoner og «sinnets munterhet», som det sto i reklamen for sjokolade for noen årtider siden.

Mandag 11. januar, «ut på tur aldri sur».

Ikke det at noen av turdeltakerne er særlig plaget av surhet og grinebitertendenser, men vi dro nå på tur i alle fall.  Vi skulle til Marmaris for å titte litt på noen båter som virket interessante, men vi hadde et par stopp underveis. Første stopp var «Kekova Roads», et flott sted for ankring i den delen av året som det er atraktivt å seile her nede. Denne gangen kom vi altså landeveien, og fant et «Kekova» som lå i dvale i vintersessongen. Like fullt fikk jeg et godt inntrykk av en meget beskyttet og flott lagune, så dette må settes på kartet som et ønsket sted å besøke, når den tid kommer.

Rolf og meg på «bryggeslengen» i Kekova.

Turen gikk videre til Kas, som er stedet hvor vi før tok båten over til den Greske øya Kastellerizo for å fornye visaene våre, som tidligere måtte gjøres hver måned. Nå er disse reglene forandret, og det har blitt noe komplisert å være Norsk og forholde seg til visum i Tyrkia, men det kommer vi tilbake til senere. Dette var i allefall stedet for lunsj, ikke minst for det det var mulig å få en eggerøre med bacon.(ellers er det ikke helt enkelt å bestille mat som er basert på svinekjøtt i Tyrkia)

På «Smily´s restaurant»  ble vi motatt av det Norske og Danske flagget sammen med et stort bilde av Tyrkias store landsfader, Kemal Atatyrk.

Egg og bacen var en suksess.  Temperaturen var som en varm vårdag, men de som drev restauranten var ikke enige i det, så de hadde startet fyringssessongen.

Det Tyrkiske svar på «Jøtul», og det er  muuulig at Feiermesteren i Nore og Uvdal hadde hatt et par kommentarer til denne istallasjonen.

Ferden fortsatte til en by som heter Fethiye, hvor de bl.a. har en Marina(overraskend, ikke sant?) Ikke mye å si om Fethiye denne gangen, vi overnattet der , tok en tur i Marinaen, som var livløs og dyr. «Hjem» og sove og videre til Marmaris neste dag.

Marmaris er en stor «Marina-by» Det er i allefall tre Marinaer her, og den største av dem rommer ca. 1000 båter på vannet og nærmere 2000 båter på land i vintersesongen. Massivt, upersonlig og foretningsmessig. Men nok av båter å titte på, og mange med «til salgs» på. Her hadde jeg en avtale med en megler om å se på en båt som så helt grei ut i følge bilder i annonsen. Virkeligheten viste seg etterhvert å være en ganske annen. Denne båten kan best beskrives som «en plankehaug»,  og megleren og jeg hadde en ganske frisk meningsutveksling om dette. Hendelsen forbigås i stillhet for ettertiden!

Andre båter fantes, og en med et tlf nr på så interessant ut. Jeg ringte opp, og traff en Svensk-Tyrker med det klingende navn Kjetil. Han kom på kort varsel og viste seg å være en serdeles hyggelig mann, oprinnelig Tyrker, men bosatt og jobbet i Sverige en halv mannsalder og snakket flytende Svensk.

Et mulig prosjekt ? Assisterende inspektør Rolf,  saumfarer fordekket.

Anne Marie og Rolf og vår nye Svensk-Tyrkiske venn, Kjetil

Værlaget i Marmaris viste seg å ikke være særlig gunstig. Veldig vått !!! Dette er tredje turen min til Martmaris, og alle gangene har vært tildels svært så våte opplevelser. Etter et kort almannamøte ble det besluttet med overveiende flertal og forte seg tilbake til Finike. Det var regn eller grått på hele turen, men det lysnet etterhvert som vi nærmet oss «hjemme», og når vi ankom Finike kunne vi gå rett i Rosehaven, strekke ut beina og nyte det gyldne brygg i solen under palmene.

Kulturaften på Duven kafe´ og utegrilling i «Porthole».

Marinaen slo til og inviterte «overvintrerne» på en aften med Tyrkisk mat og musikk og folkedans. Det var stor oppslutning, og forventningsfull stemning.

Duven kafe´ var i den tiden det ikke var røykeforbud, det som kalles «en brun kafe». Særdeles brun! Røyken lå til tider så tett der oppe at det av og til var nødvendig for en ihuga røyker og komme seg ut og snappe etter luft .  Eieren har virkelig gjort en jobb med inredningen, og på vegger og i tak er en masse gjenstander av ting som har blitt brukt i jordbruk i særdeles forgangne tider.

Fol flokket seg selvfølgelig i nasjonale grupper, og vi hadde en ganske sterk Skandinavisk kontingent.

Godt fremmøte på Duven kafe´

Den Danske og Svenske gruppen

Den Norske «treerbanden»  i Finike

Kvelden vert kom for anledningen ikledd Tyrkisk «bunad» og danset seg inn blandt publikum, og

vertskapet ville sværææt gjerne  at gjestene  skulle delta,

noe som absolutt ble fulgt opp av vår Norske Anne Marie og Danske Birthe.

Men såååååå kom magedanserinnen !!!!!!!

Vel, dette var nok en noe modifisert utgave av den opprinnelige varianten, men greit nok, den mannlige delen av publikum lot seg rive med,…

Rolf  i godt driv,  med klare ambisjoner om å delta i neste lokale kurs i magedans,….

mens andre, skal vi si, liksom,….. tok av littt,……..

og marinasjefen så heller ikke ut til å kjede seg,……

mens andre «tok´n helt ut».

Dagen etter var det utegrilling i Porthole.

Søndager når det er vær til det, og det er  det som regel, er det utegrilling i Marinaen. Hver båt tar med seg en liten felles rett som er til glede for alle andre, og så kommer hver i sær med hv a de har lyst til å putte på grillen.

Vel , vi har alle våre måter og grille på i januar, noen foretrekker denne måten å gjøre det på,……..

som selvfølgelig er et alternativ,……….

……..men det finnes jo andre alternativer …..

Dette er et godt samlingspunkt for alle i marinaen og noe tar med instrumenter, og det er et godt informasjons forum for alt som skal skje i uken som kommer.

Mye interessant på «fellesboredet»

…og på grillen. Denne gangen Tyrkisk fjellørret.  Utrolig bra,

Så var det  bein hard konkurranse i kjeglekasting, her blir det ikke gitt ved dørene, 1 cm. er 1 cm. ……. ikke kom her og kom her,…

Men etterpå var alle samlet til allsang og falske gitarer og det hadde vært en flott søndag bi midten av januar.

Så………… Skjer det noe i februar ???? Åååååååååååååååååå jada 😉

Read Full Post »